Åtte samlinger, én planløsning.

Europeisk maleri fra senmiddelalderen til 1700-tallet. Salene åpner med nordiske altertavler og andaktsbilder, beveger seg gjennom Lucas Cranach den eldre og noen sterke italienske verk, og avsluttes med 1600-tallets nederlandske og flamske kunst — landskap, stilleben, det stillferdige interiøret.

Høydepunktene er valgt med omhu, ikke i bredden. El Grecos angrende Peter. Cranachs Salome. En liten, intens Goya fra de sene seriene. Ikke mange — men hvert bilde er valgt.

Salene som lærte Norge å se seg selv. J.C. Dahls Stalheim og Vøringsfossen — landets første store landskapsmaler, virket fra Dresden. Brudeferden i Hardanger av Tidemand og Gude, bildet alle norske skolebarn har sett reprodusert. Erik Werenskiolds portretter, Harriet Backers interiører lyssatt av én lampe.

Dette er også salen der Edvard Munch dukker opp første gang — selv om hans mest kjente lerreter henger noen dører lenger borte, i Munch-salen.

Sal 60 — et eget rom for Edvard Munch. Den malte Skrik fra 1893, vist under kontrollert lys. Madonna. Det syke barn. Livets dans. Et roterende utvalg av kunstnerens grafikk og tegninger, hentet fra museets dype samlinger på papir.

Salen er inkludert i den ordinære billetten. Ingen egen kø, ingen tilleggspris — men lyset er dempet og folkemengden er reell. Best i den første timen etter åpning, eller den siste timen før stengetid.

Det tidlige 1900-tallet, hovedsakelig parisisk. Et lite, men godt utvalgt utvalg av Cézanne, Manet, Monet og Degas leder over til Picasso, Matisse, og de norske som studerte i deres bane. Modernismens ankomst i Oslo, fortalt over rundt to dusin saler.

Samlingen til det tidligere Museet for samtidskunst — norsk og internasjonal kunst fra 1945 til i dag. En særlig styrke i nordisk konseptkunst og video, ved siden av store enkeltverk fra internasjonale navn. Roterer hyppig.

Hele bredden av menneskelaget gjenstand: middelaldersk kirkesølv, det berømte Baldisholteppet fra 1100-tallet, glass fra 1700-tallet, rosemalte kister, norsk modernismemøblement fra Tønneråker og Bratrud, og en moteavdeling som strekker seg fra hoffdrakt til samtidsmote.

Tegninger, modeller og fotografi som speiler norsk byggekunst fra nasjonalromantikkens tid til i dag. Sverre Fehns arkiv, Wenche Selmers boligarkitektur, gjenreisingen av Finnmark etter krigen, og en linje av samtidspraksis.

Grafikk- og tegnesalene — lysømtålige verk vises i rotasjon. Norsk fotografihistorie fra 1840-tallet, pluss et eget tegnekabinett som rommer noen av Munchs fineste blader og en sterk internasjonal grafikksamling helt fra Dürer.